I går var jeg på alternativmessa i Drammen. Jeg har vært der et par ganger før, og denne gangen virket det som det var færre utstillere enn de andre gangene.

Messa var på First Ambassadør Hotel (mulig det skrives litt mer fancy) og vi var og kikket innom de fleste stands, men var ikke med på noen av foredragene. Jeg lette etter ei som driver med Reconnective Healing som jeg og broren min har vært i kontakt med tidligere og fått utført healing hos. Hun var opptatt, så vi fikk ikke snakket med henne.

På andre siden av rommet satt ei dame ledig. Jeg hadde aldri sett henne før, men ordet regresjonsterapi fanget interessen min. Jeg gikk rett bort til henne og begynte å prate om hva hun driver med. Jeg har sett for meg regresjonsterapi at man ligger på en benk og blir hensatt i en lett transe og så blir ført tilbake til tidligere liv. Men, hun damen her hadde bare et lite avlukke der hun satt selv bak et lite bord og det var en stol bak henne, skrått til høyre for seg. Og en stol foran bordet der klienten kunne sitte.

Vi snakket sammen litt først, jeg spurte om dette med benk og hypnose og slikt, men hun brukte ikke slik, for hun fikk mer informasjon raskere ved å bruke kort og sin egen innsikt og synskhet sa  hun. Jeg var ikke helt overbevist om at dette var noe for meg, men så fortsatte vi å snakke å snakke, og jeg tenkte at jeg skulle gi henne en sjanse.

Hun begynte med å sitte rolig en liten stund. Og så begynte det å rykke i kroppen hennes. Hun satt og det så ut som hun nikket som å si ja, ja, ja, ja.

Hun roet seg igjen og så sa hun at jeg hadde noe med nakken. Og ba meg om å legge hendene nedover siden så spenningen kunne gå ut av kroppen ut av hendene mine. Jeg gjorde som hun ba om og jeg kjente det prikket i hendene, men det kunne like gjerne være bare at blodet strømmet som at det var nakke-spenningen som strømmet…

Hun fortalte at jeg hadde mange ånder rundt meg. Og hun fortalte at farmoren min var med meg. Og hun fortalte litt om livet hennes. Det stemte så langt jeg vet. Men, jeg kjente henne i så veldig mye, og det kan sikkert stemme for flere det hun sa om farmoren min. Da hun «fikk inn» farmoren min gråt hun. Ikke tårer, men hun hulket. Jeg fikk inntrykk av at det var farmoren min som gråt for det livet hun levde.

Og så nevnte hun en i min nærhet som jeg kjente for ikke så lenge siden. (Og nå husker jeg ikke hvem hun sa det var, men jeg kjente jeg grøss i nakken og frysninger ned ryggen da hun nevte denne personen, så jeg visste hvem det var.)

Og så snakket vi om denne personen. Det var Markus sin far, som døde i januar i fjor. Jeg har kjent han i nærheten før også. Hver gang jeg har pratet om han eller tenkt på han så har jeg blitt kald i nakken og kalde grøsninger nedover ryggen. (Jeg vet at det betyr at det er en ånd i nærheten - jeg følte det samme da jeg fikk påvist hjelperne mine i fjor)

Hun kom med en bemerkning som gjorde at jeg stolte på at hun visste hvem hun pratet om. Og så kunne hun fortelle at han var avhengig. Og at han hadde «hengt» seg på meg for å få næring til denne avhengigheten sin. Jeg har strittet i mot uten at jeg har visst om dette. Og så healet hun ånden hans og da var han borte. Healet over til fred på den andre siden.

Så la hun kort på meg og fortalte om hva som vil skje meg det nærmeste året. Og hun hadde nesten bare positivt å komme med. Hun fortalte at jeg i tidligere liv har snyltet på andre og vært uærlig når det gjelder penger, og det har jeg slitt med dette livet her. Men, nå har jeg strevd og slitt nok, og hun sa at fra denne mnd her ville økonomien ordne seg for meg, og etter det vil jeg aldri ha økonomiske problemer igjen.

Jeg syntes det var litt rart, for akkurat denne mnd er det litt trangt økonomisk for meg siden fødselspermisjonen går ut og fra denne mnd har jeg ikke permisjonspenger lengre, og jeg får ikke kontantstøtte før fra neste mnd. Og ikke får jeg annet enn kontatstøtte, barnetrygd og bidrag framover heller. Men, hun holdt fast ved at økonomien trengte bare en bitteliten vipp og så var alt løst og etter det vil ikke det være noe problem lengre. (Jeg har virkelig slitt med inkasso og masse økonomisk tull som nå bare er litt igjen å betale på før jeg er ferdig å gjøre opp for meg… )

Hun hadde satt av 20 minutter til meg, men klokka ringte før vi var ferdige så jeg fikk lengre tid. Vi måtte jo gjøre oss ferdig.

Hun fortalte masse om hvordan jeg er som person, hva jeg har dratt med meg fra tidligere liv og hvordan jeg skulle bruke det i mitt liv nå…

Til slutt ville jeg spørre om vannskrekken min stammer fra drukning i tidligere liv. Hun ble stille litt, rykket litt i kroppen og gikk inn i seg selv og så sa hun at jeg ikke hadde druknet noen gang. Men, jeg var blitt abortert to ganger. Og det hadde vært smertefulle opplevelser for meg, og jeg forbinder det med vann - fostervann - vann…

***

Etter turen hos regresjons-damen gikk jeg for å ta aurabilde. Det var masse ventetid, men endelig var det min tur.

Jeg har ofte hatt bilder som er røde, gule og grønne når jeg har tatt aurabilde før. Men, i går var bildet mest rosa. Det var nytt for meg.

Jeg skal legge inn alle aurabildene mine og skrive litt om de siden…

Takk for nå