På tirsdag var jeg hos ei dame som hypnotiserer. Var der sammen med kusinen min og datteren hennes.

Jeg var veldig nysgjerrig på om jeg i det hele tatt kunne bli satt i hypnose og hadde ikke noe klart mål for hypnosen, mens de to andre hadde temaer de ville hypnotiseres i.

Først var det kusinen min, og hun ville ha bort søtsug og bli mer energisk. Det var lett å se at hun gikk ned i dyp hypnose. Hun slappet maksimalt av, og når hypnotisøren messet om hvor ekkelt det var med sjokolade og søt drikke så kom det et drag av ubehag over ansiktet til kusinen min.

Så var det datteren sin tur. Hun ville slippe stress og bli roligere.

Begge disse to hadde hun skript på - så hun skrev ned noen notater først og gikk i gang med hypnosen. Det var enkelt å se at også datteren falt i dyp hypnose.

Og så var det meg. Vi snakket sammen endel først. Jeg fortalte at jeg hadde vært på regresjon på fredag og hvordan jeg opplevde det. Jeg spurte om jeg kom til å høre tikkingen av klokka der, for den hørte jeg nå i hvert fall - og den var plagsom. Hun sa at jeg kom til å høre stemmen hennes bare. Jeg stolte på det.

Jeg var også litt usikker på om jeg kom til å falle i dyp nok hypnose. Hun beroliget meg på det området også…

Så skulle hun teste om det virket på meg først. Jeg sa at jeg trodde jeg kom til å lukke opp øynene, at det ville være vanskelig for meg å holde de lukket. Så vi testet. Hun hadde ikke messet meg inn i hypnose engang, bare sa at jeg nå kunne teste at de ikke virket. Og så fikk jeg ikke til å lukke opp øynene. Det var litt morsomt, så jeg begynte å le.

Og så var vi klare. Siden jeg ikke hadde noen klar idé om hva jeg ville hypnotiseres i, så sa hun at det var greit med en generell hypnose. Der jeg så tilbake på fortiden og tilga den (har ikke hatt noen oppvekst fylt med blomster) og se fremtiden at den er lys.

Jeg kjente igjen det hun sa for at jeg skulle komme i hypnose fra de to andre, så jeg ble liggende og tenke på hva hun skulle si. Og jeg la merke til at det kjentes ut som om øynene ville åpne seg, og jeg hørte tikkingen av klokka og jeg prøvde å konsentrere meg om bare stemmen hennes, men tankene vandret… og jeg klarte ikke å slappe helt av.

Og så kom jeg til der jeg skulle enda dypere og skulle telle fra tallet 1 og oppover. Begge de to andre sluttet på fem… Jeg skulle telle og så skulle tallene forsvinne og bli borte i ingenting. Jeg så ikke noen tall og jeg så heller ikke at de ble borte. Men, jeg tellet. Og tellet… og tellet…

Da jeg kom til 4… … … og så … … … 5… så tenkte jeg at dette funket dårligere enn med de to andre, for de kom bare til 5 før de var ferdig med å telle… Jeg kom til 10 og hadde enda tenkt til å telle mer, men da ble jeg «avbrutt» av at hun snakket om en rulletrapp i stedet. Den klarte jeg å se. Jeg skulle gå ut og stå på den nedover. Og nedover. Og nedover. Jeg så rulletrappen, og jeg sto i rulletrappen og den gikk nedover… Jeg så at det var tåkete rundt meg. Og jeg fikk til slutt beskjed om å gå ut på perrongen. Jeg gjorde som hun sa, men jeg hørte fortsatt tikkingen av klokka. Og kremting i stua under meg. Og andre lyder.

Jeg lå og analyserte da hun messet. Men, jeg så stien og jeg så blomsterenga med blomster - tulipaner - og jeg så sola som lyste opp hele stien. Jeg klarte også å snu meg og se på stien bak meg. Sola lyste så sterkt at den lyste opp stien bak meg også. Det var ganske fint.

Og midt inni der så jeg Løven igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Det var den samme løven som dukket opp under regresjonen et par ganger…

Det var hjertechakraet hun skulle åpne for meg, så hun ba meg om å fokusere på hjertet mitt. Og så skulle jeg se for meg grønn farge der. Jeg klarte å se farge, men det var gult og oransje. Litt lysegrønt innimellom. Jeg så for meg at jeg lå på benken der og så fargene stråle oppover mot taket. Og så så jeg oppover mot taket der fargen strålte (jeg skulle egentlig se for meg at fargen (den grønne) skulle bli større og større og stråle utover hele kroppen og forbi meg, men det klarte jeg ikke. Jeg så fargen stråle oppover bare.) og da så jeg GUD! Det er ikke tull - jeg så virkelig Gud, sånn litt på venstre side over meg. Jeg ble glad da jeg så han. Han bare var der, gjorde ingenting. Han så ut som en tegneseriefigur - sånn som jeg innbiller meg at barn vil tegne Gud hvis de fikk i oppgave å tegne han; med hvitt skjegg og snille øyne, en bestefarfigur…

(Og eneste grunnen til at jeg skriver ‘han’ om Gud er for letthetens skyld, så jeg skal slippe å skriver «han/hun/den/det/alt som er/alt som ikke er/alt som er mellom det som er og som ikke er/engergi/kjærlighet/liv/lys/universet» hver eneste gang jeg skal referere til Gud)

Akkurat i det hypnotisøren skulle til å ta meg tilbake til nå og her så kom det andre bilder. Jeg fikk ikke helt tak i det, men det var som med regresjonen - akkurat som det kom bilder når jeg var på vei ut av regresjonen så kom det bilder nå også. Jeg fikk altså ikke tak på det, men det var bevegelser og mennesker.

Dette kommer jeg til å gjøre igjen. Damen som hypnotiserer gjør det gratis fordi hun er student på dette enda - så hun øver seg. Derfor kan det hende at hun vil gjøre det igjen. Kanskje jeg ser mer da?

Og 17.november er det den store Alternativmessa i Oslo. Der er det masse regresjon og hypnose - og jeg gleder meg masse.