1999 - Første gang på den store Alternativmessa i Oslo, og følgelig første gang jeg tok et aurabilde. Det var spennende og jeg gledet meg masse der vi sto i kø og ventet på vår tur…

Jeg fant en nettside som forklarer litt om chakraene og fargene: Mediumskap.no

I dag var jeg på alternativmessa i Drammen. Og etter litt mas i dag før jeg dro fikk jeg også med meg Markus. Jeg hadde gledet meg lenge til det, for jeg gikk glipp av messa i Oslo i november pga ett års bryllupsdag.

Og da var det helt naturlig at jeg tok aurabilde. Tove Andersen som jeg pleier å ta bilde hos var ikke der, så jeg måtte finne en annen som jeg syns virket troverdig. Og da ble det hos Butterfly Inspirations ans

Markus tok bilde først og fikk tolkning før jeg gjorde det samme. Det som ble lagt mye vekt på hos Markus var at han har et levende og sterkt «tredje øye» - som står for intuisjon og klarsyn. Han er - eller blir når han blir eldre i hvert fall - klok. Hans hovedfarge ble RØD som står for entusiastisk, fysisk, energisk, konkurranseorientert, leder, vinner, karrierebevisst, modig, viljesterk, seksuell, entreprenør og pådriver.

Jeg tok bilde etterpå og fikk ORANGE-RØD. Jeg fikk vite at jeg også er intuitiv, men ikke i like stor grad som Markus. Jeg har god balanse mellom chakraene. Chakraene kan du evt lese om bl.a på Bjørn Føyn Jespersens side.

Og orange-rød betyr artistisk, fysisk kreativt uttrykksfull og begeistret…

Etter denne seansen gikk vi og lette etter Kristin Juberg. Vi fant henne til slutt i et hjørne og satte oss på liste for å snakke med henne. Jeg har snakket med henne to ganger før. Hun har hjulpet meg masse før. Og en av tingene hun sa første gangen jeg snakket med henne var at hun så min fars og min energi krysset hverandre. Da hadde jeg ikke hatt kontakt med faren min på 20 år og trodde ikke vi kom til å få kontakt i nærmeste framtid heller. (Men, så fikk hun rett da - siden han fikk hjerneslag og vi ble kjent på nytt i novmber i fjor).

Hun så noen tidligere liv hos Markus. Han hadde vært soldat. Hun sa ikke når. Men, hun sa også at han i flere av sine tidligere liv har vært jente. Ett liv har vi delt og da var jeg faren og han datteren min. Jeg hadde visst ikke vært noe snill mot henne da. Og så fortalte hun om et liv der jeg hadde hatt en kone som jeg ikke hadde vært noe særlig snill mot heller - men jeg husker ikke hvem det var i dette livet… (Kanskje Markus husker og forteller det til meg i morgen)

Markus fortalte meg i dag masse som jeg ikke har visst om tidligere. Han ser i små øyeblikk hva som skjer i framtiden. Han vet ikke om alt stemmer, men han tror det. Når han ser noe han tror vil skje i framtiden så ser han ting i en annen farge, sa han. Han ser små ting som f.eks at kameraten hans kommer til å snu seg og se på han, og det kan skje en stund etterpå. Han har sett at en bil med pukkstein som får tømt all steinen over en mann som står i veien. Han har også sett en bil som har kjørt på motorveien og så kjørt ut.

Jeg vet ikke om han virkelig ser inn i fremtiden, jeg vet ikke om det han har sett er noe han tror er fremtiden. Han vet det ikke selv heller. Men, jeg avskriver det ikke. Det kan hende han ser ting som skal skje. Det er første gang vi har snakket ordentlig om det i dag, men det er ikke siste gangen.

Etter denne seansen med K. Juberg gikk Markus og jeg på pizzarestaurant og spiste mat. Ironisk nok spiste ingen av oss pizza. Men, vi koste oss masse og snakket mer sammen. Og da vi var gode og mette, dro vi på kino og så på «Night at the museum» og det var en ganske morsom film.

Og så var det kvelden og rett hjem i seng for Markus, og rett på nett for meg…

Bilder kommer senere…

Jeg har tatt aurabilder på alternativmessene i Oslo og Drammen de siste årene. Første gang jeg var på messa i Oslo var i 1999. Siden den gangen har det blitt bilde hvert år, bortsett fra 2005 - da kom jeg meg ikke på messa pga bryllup, navnfest og «tom-peng-pung» hos broder’n…

Disse bildene er de jeg har tatt hos Tove Andersen, som er fra Drammen…

Dette var det første bildet jeg noensinne tok - i 1999. Jeg fikk snakke med Tove Andersen selv. Hun delte bildet i to - den høyre aktive og bevisste delen og den venstre passive og ubevisste delen av personligheten.

Året etter - 2000. Jeg var spent på om bildet hadde forandret seg siden året før. Jeg så at bildet var litt forandret - jeg hadde mer rosa og fargene var sterkere. Kan ikke huske om hun sa noe om at fargene var klarere. Selv om jeg syns det så ut som bildene var veldig forskjellig fikk jeg vite at det var ikke så masse som var forskjellig.

Igjen et år har gått, nå er vi i 2001 og jeg var like spent som året før - om noe var forandret. Og denne gangen er det virkelig forandret. Masse sterke og klare farger. Det blå var et lite felt ved halsen på venstre side året før, men nå hadde det blitt et stort felt langsmed hele hodet på begge sider. Og det brune ytterst i auraen på venstre side var blitt mørkere og større også (det er visst ryggplager, jeg fikk beskjed om å passe på ryggraden min… )

2002: Nå var det blå borte. Det grønne var blitt grønnere, ellers var det ikke noe nytt.

Dette bildet fra 2003 tok vi hos en annen aurafotograf. Vet ikke hvorfor det ble sånn, men vi skulle vel prøve noe nytt, tenker jeg. Angret litt etterpå, men det koster litt penger så vi valgte å bare vente til neste år før vi tok nye hos vår faste aurafotograf…

Dette året var jeg gravid med Mathilde. Jeg var spent på om det ville vises på bildet. Jeg tror ikke det hadde noe å si for aurabildet her. Husker at hun sa at det var mye harmoni i dette bildet…

I går var jeg på alternativmessa i Drammen. Jeg har vært der et par ganger før, og denne gangen virket det som det var færre utstillere enn de andre gangene.

Messa var på First Ambassadør Hotel (mulig det skrives litt mer fancy) og vi var og kikket innom de fleste stands, men var ikke med på noen av foredragene. Jeg lette etter ei som driver med Reconnective Healing som jeg og broren min har vært i kontakt med tidligere og fått utført healing hos. Hun var opptatt, så vi fikk ikke snakket med henne.

På andre siden av rommet satt ei dame ledig. Jeg hadde aldri sett henne før, men ordet regresjonsterapi fanget interessen min. Jeg gikk rett bort til henne og begynte å prate om hva hun driver med. Jeg har sett for meg regresjonsterapi at man ligger på en benk og blir hensatt i en lett transe og så blir ført tilbake til tidligere liv. Men, hun damen her hadde bare et lite avlukke der hun satt selv bak et lite bord og det var en stol bak henne, skrått til høyre for seg. Og en stol foran bordet der klienten kunne sitte.

Vi snakket sammen litt først, jeg spurte om dette med benk og hypnose og slikt, men hun brukte ikke slik, for hun fikk mer informasjon raskere ved å bruke kort og sin egen innsikt og synskhet sa  hun. Jeg var ikke helt overbevist om at dette var noe for meg, men så fortsatte vi å snakke å snakke, og jeg tenkte at jeg skulle gi henne en sjanse.

Hun begynte med å sitte rolig en liten stund. Og så begynte det å rykke i kroppen hennes. Hun satt og det så ut som hun nikket som å si ja, ja, ja, ja.

Hun roet seg igjen og så sa hun at jeg hadde noe med nakken. Og ba meg om å legge hendene nedover siden så spenningen kunne gå ut av kroppen ut av hendene mine. Jeg gjorde som hun ba om og jeg kjente det prikket i hendene, men det kunne like gjerne være bare at blodet strømmet som at det var nakke-spenningen som strømmet…

Hun fortalte at jeg hadde mange ånder rundt meg. Og hun fortalte at farmoren min var med meg. Og hun fortalte litt om livet hennes. Det stemte så langt jeg vet. Men, jeg kjente henne i så veldig mye, og det kan sikkert stemme for flere det hun sa om farmoren min. Da hun «fikk inn» farmoren min gråt hun. Ikke tårer, men hun hulket. Jeg fikk inntrykk av at det var farmoren min som gråt for det livet hun levde.

Og så nevnte hun en i min nærhet som jeg kjente for ikke så lenge siden. (Og nå husker jeg ikke hvem hun sa det var, men jeg kjente jeg grøss i nakken og frysninger ned ryggen da hun nevte denne personen, så jeg visste hvem det var.)

Og så snakket vi om denne personen. Det var Markus sin far, som døde i januar i fjor. Jeg har kjent han i nærheten før også. Hver gang jeg har pratet om han eller tenkt på han så har jeg blitt kald i nakken og kalde grøsninger nedover ryggen. (Jeg vet at det betyr at det er en ånd i nærheten - jeg følte det samme da jeg fikk påvist hjelperne mine i fjor)

Hun kom med en bemerkning som gjorde at jeg stolte på at hun visste hvem hun pratet om. Og så kunne hun fortelle at han var avhengig. Og at han hadde «hengt» seg på meg for å få næring til denne avhengigheten sin. Jeg har strittet i mot uten at jeg har visst om dette. Og så healet hun ånden hans og da var han borte. Healet over til fred på den andre siden.

Så la hun kort på meg og fortalte om hva som vil skje meg det nærmeste året. Og hun hadde nesten bare positivt å komme med. Hun fortalte at jeg i tidligere liv har snyltet på andre og vært uærlig når det gjelder penger, og det har jeg slitt med dette livet her. Men, nå har jeg strevd og slitt nok, og hun sa at fra denne mnd her ville økonomien ordne seg for meg, og etter det vil jeg aldri ha økonomiske problemer igjen.

Jeg syntes det var litt rart, for akkurat denne mnd er det litt trangt økonomisk for meg siden fødselspermisjonen går ut og fra denne mnd har jeg ikke permisjonspenger lengre, og jeg får ikke kontantstøtte før fra neste mnd. Og ikke får jeg annet enn kontatstøtte, barnetrygd og bidrag framover heller. Men, hun holdt fast ved at økonomien trengte bare en bitteliten vipp og så var alt løst og etter det vil ikke det være noe problem lengre. (Jeg har virkelig slitt med inkasso og masse økonomisk tull som nå bare er litt igjen å betale på før jeg er ferdig å gjøre opp for meg… )

Hun hadde satt av 20 minutter til meg, men klokka ringte før vi var ferdige så jeg fikk lengre tid. Vi måtte jo gjøre oss ferdig.

Hun fortalte masse om hvordan jeg er som person, hva jeg har dratt med meg fra tidligere liv og hvordan jeg skulle bruke det i mitt liv nå…

Til slutt ville jeg spørre om vannskrekken min stammer fra drukning i tidligere liv. Hun ble stille litt, rykket litt i kroppen og gikk inn i seg selv og så sa hun at jeg ikke hadde druknet noen gang. Men, jeg var blitt abortert to ganger. Og det hadde vært smertefulle opplevelser for meg, og jeg forbinder det med vann - fostervann - vann…

***

Etter turen hos regresjons-damen gikk jeg for å ta aurabilde. Det var masse ventetid, men endelig var det min tur.

Jeg har ofte hatt bilder som er røde, gule og grønne når jeg har tatt aurabilde før. Men, i går var bildet mest rosa. Det var nytt for meg.

Jeg skal legge inn alle aurabildene mine og skrive litt om de siden…

Takk for nå