Vi hadde snakket om det i flere dager; at hun skulle klippe håret og at vi skulle til Ida å gjøre det… Hun kjenner Ida litt siden det er storesøsteren til ei venninne…

Vi kom til salongen og Mathilde fikk sitte på en traktorstol og fikk på seg en kappe med tegninger av båt. Det var moro.

Hun hadde ganske langt hår, og det tok litt tid å dele det inn, men det ble litt fint med spenner på hodet. Og så kunne Ida begynne å klippe litt bak på lengden:

Noen ganger klarte hun ikke å sitte helt stille, hun ville gjerne se alt som skjedde rundt seg:

Her begynte jeg å bli litt utålmodig. Det ble litt kjedelig å sitte stille så lenge:

Nå er hun nesten helt ferdig og har fått lugg og greier. Bare litt på toppen igjen:

Er det sånn det ble, ja? Hmmm… Jo, det ser greit ut - litt uvant, kanskje…

Og sånn ser det ut bakfra/på siden:

Og alt i alt er jeg veldig fornøyd, nå slipper hun å ha strikker og spenner i håret, og håret trenger ikke børstes og gres hele tiden… Mathilde bryr seg vel ikke så veldig mye om hvordan det er, men jeg tror hun også kommer til å syns det er veldig greit at jeg ikke børster og skal få ut alle de «dumme tuggene»…

Så fin hun ble

Hei Mathilde - gløymde du deg og skreiv i mamma sin blogg i kveld?

Men fin på håret vart du uansett.

Beklager at det ble skrevet med feil utgangspunkt her, men nå har jeg rettet litt opp her… og jeg skal hilse til Mathilde.

Jeg kjenner virkelig igjen det der. Med skrekkblandet fryd står vi der og ser lokkene falle og så blir de såååå nydelige Det er deilig med et spenne og strikk fritt hår på de små, det sparer oss for litt strev til tider

RSS feed for kommentarar til dette innlegget. - TrackBack URI