Mannen min lyver om alderen…
… til hunden… 
Vi har en Irsk Setter (Connie) som er 8, snart 9 år. En voksen alder for en hund. I hvertfall for en vanlig hund. Men, Connie har bevart den lille jenta i seg.
Hun kan ennå få tak i en leke og rulle rundt på gulvet så det knaker i huset, hun kan tygge i stykker halvlitersflasker om hun får tak i det når hun er i rette humøret og hun ruller gjerne rundt i snøen.
Når hun er med å gå tur så hopper og spretter hun som en vårkåt fole og springer i skauen som om hun har vært sperret inne og endelig kommet ut.
I går da de kom hjem fra tur sier Terje at «..eh… jo… du skjønner - hun er bare 3 år… » De hadde vel møtt noen på tur og Connie hadde oppført seg som en valp…
Jeg syntes det var så morsomt. Jeg så det for meg der de gikk tur, og så hopper Connie som en valp rundt omkring og baser og leker seg. Og så skal hun liksom være voksen og holde seg rolig.
Men, så kommer den aldrende damen hjem og da merker hun alderen. Når hun har vært ute på en sånn tur er hun rimelig sliten etterpå. Noen ganger har hun styra så fælt på tur at hun nesten ikke klarer å komme seg opp i sofaen eller ut av den. Det er litt komisk å se på…
Og så må jeg nesten vise fram den lille voksne valpen også da… 
Bildet er tatt i 2004 etter en svømmetur
