Det gir seg jo ikke… jeg skjønner ikke hva som er feil, og det aller verste er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få hjelp… det er så vanvittig frustrerende…

Jeg fikk en link til et lite program som heter Netstumbler av en hjelpsom bruker på Kvinneguiden, og lastet dette vesle programmet ned til maskinen min. Programmet lastet jeg ned og kjørte det. Men, jeg skjønte ikke så mye av det der…

Skulle visst være at jeg kunne følge med på nettrafikken til både min trådløse forbindelse og mine naboers. Hvis jeg da var på samme - eller omtrent samme - kanal som noen andre rundt meg så kunne det være grunnen til at jeg mistet farten.

Men, det var ikke noen andre logget på selv om jeg hadde lav hastighet. Noen ganger koblet det seg på andre i nærheten, men de hadde ikke samme kanal som meg. Jeg hadde kanal 7, mens de hadde kanal 1 og 11 og sånn…

Men, i går tenkte jeg litt nøyere over forbindelsen min og hvordan det med hastigheten har vært den siste tiden. Den svinger veldig, noen ganger 54 og andre ganger ned til 1.1. Men, det rare er at både i går og kvelden før ble det stabilt på 54 mbps. På ettermiddagen og tidlig kveld var det ustabilt og nesten helt umulig å komme inn på, men på kvelden ble det stabilt og holdt seg stabilt resten av kvelden. (I dag tidlig var det på 1.1 igjen)

Og da er jeg enda mer spørsmålstegn - hvorfor i all verden blir det plutselig stabilt i mange timer på kvelden bare?

Jeg ringte Linksys på torsdag og håpet å få snakke med han jeg snakket med sist, men det gjorde jeg ikke. Men, det var en annen mann der som jeg fikk snakke med, og han hjalp meg - siden torsdag har jeg vært tilkoblet med samme høye hastighet jeg er vant med. Heldigvis.

Han geleidet meg gjennom flere operasjoner i ruteren, forandret på et par ting som jeg ikke skjønte så mye av der og da, men jeg skrev ut et skjermbilde, så hvis ting og tang blir ustabilt igjen kan jeg muligens gå inn og forandre ting selv igjen… muligens…

Ellers var det ikke så mye mer å si om akkurat det emnet der, tror jeg…

Nå har jeg sittet her på jobben og ventet på at datasystemene skal komme opp igjen… det er nok noen som sitter ett eller annet sted og jobber på spreng for å få det til å funke igjen, men det er ganske kjedelig å sitte og vente og vente…

… og i tillegg spiller de «Drømmen om Elin» på radioen…

Men, å sitte her på jobben og vente på å gjøre noe er én ting - å prøve å finne ut hva som skjer med nettet hjemme er en helt annen - og verre - ting…

I går ringte jeg Linksys for å få hjelp til å komme på nett (et stabilt nett) igjen… 20 minutter satt jeg og snakket med ei dame, og hun loset meg igjennom kryptering og koder og det som hører til… jeg byttet fra WPA til WEP - som visstnok var litt enklere. Men, etter restart av maskinen var det ingenting som funket mot nettet… og da var dama fra Linksys borte. Og da jeg ringte tilbake en liten stund senere (måtte lage litt mat) hadde de rukket å stenge support…

Jeg gikk da opp til pc’n på rommet til Markus og gikk inn og forandret tilbake til WPA og så kom jeg meg på nett. Og i hele går funket nette såååå bra, jeg var kjempelykkelig.

… men i dag tidlig var det det samme igjen… da var hastigheten sunket tilbake til 2mbps… mot 54 som er vanlig…

Og jeg er like langt. Jeg har vært igjennom problemene før, og da fikk jeg hjelp av en koselig trønder hos Linksys. Jeg husker at jeg løp opp og ned trappa for å styre med pc’n oppe og ruteren nede. Og så var det noe med å forandre på ip-adressen ett eller annet sted. Og etter det var jeg på nett med 54 mbps og det holdt seg stabilt hele tiden etter det. Nesegrus beundring for trønderen på Linksys, selvfølgelig.

Men, så skulle jeg formattere pc’n min. Og etter formatteringen skulle jeg legge inn det trådløse nettverket igjen. Og fant ikke nettverkskortet. Full krise!

Jeg løste problemet med å legge inn nettverket via ruterens software. Jeg likte det ikke, for jeg ville bruke XP sin nettverkskobling. Men, uten CD’n til nettverkskorte hadde jeg ikke noe valg.

Det funket en stund, men så gikk det galt også. Og så etter enda en leterunde fant jeg endelig nettverkskortet-CD’n. Stor jubel! Jeg la inn programmet og trodde at nå var alt greit igjen.

Men, det var det nå ikke. Nå tuller nettverket med meg hele tiden. Det er kjempefrustrerende. Jeg er rimelig oppgitt om dagen. Skulle så gjerne husket hva han trønderen hjalp meg med den gangen, men det husker jeg jo ikke. Annet enn at det hadde med ip å gjøre…

I kveld tenkte jeg å ringe Linksys igjen og spørre etter han trønderen. Håper jeg får snakket med han…

Fortsettelse følger…

Jeg er en hissigpropp, jeg blir ofte irritert og kan innimellom sprekke og eksplodere skikkelig… men det varer aldri lenge, og så er det solskinn igjen…

I dag da jeg kom hjem fra jobb hadde ikke Markus kommet hjem enda… Ikke noe rart det, han er ofte hos en kamerat etter skolen. Det hender like ofte at han glemmer å gi beskjed om hvor han er før det har gått noen timer, men han husker det som regel etter en stund. Eller så kommer han hjem i rimelig tid, så da blir det ikke noe å snakke om.

Men, i dag tikket klokka og ikke noen beskjed… klokka dro seg mot 6 og så 7 og så 8 - ingen beskjed… jeg begynte å bli litt bekymret, men ikke mer enn at jeg kikket på klokka oftere og oftere…

Så ble klokka halv ni og nærmet seg ni… da klarte jeg ikke være rolig mer og startet å ringe kamerater… Ringte han som Markus er mest sammen med, men der var han ikke. Kameraten mente at Markus var hos en annen gutt i klassen - han nevnte et navn jeg kjente igjen, men ikke noe mer enn at Markus har fortalt om denne vennen tidligere i klassesammenheng.

Så jeg fikk ikke tak i flere. Jeg hadde ikke noen klasseliste for å ringe rundt, men så husket jeg at jeg hadde en liste over de som skulle være med på aktiviteter i fbm 17-mai arrangementet. Jeg lette etter den lappen, men den fant jeg selvfølgelig ikke. Jeg ergret meg skikkelig over det, for jeg hadde faktisk sett den lappen tidligere på dagen…

Så ringte telefonen… og det var Markus. Lys og lett i stemmen: «Kan du komme og hente meg?» Jeg fikk adressen og dro ned for å hente han. Og jeg var rasende Han rakk å komme seg inn i bilen før jeg startet å kjefte. Jeg kjefta og kjefta og kjefta. Jeg skrek av sinne.

Og så forstod han ikke hvorfor jeg var så sint…

Jeg ble skikkelig slem med han nå - og sa at jeg var sint fordi jeg var redd det hadde skjedd han noe. Jeg var rasende hele veien hjem. Jeg sa at han aldri, aldri, aldri noensinne skulle få lov til å være med noen hjem fra skolen noe mer. ALDRI!

Men, jeg måtte komme med nådestøtet også… og jeg sa at som straff fikk han heller ikke gå på kino i morgen for å se Spiderman III - og det var da han begynte å grine. Og jeg fikk litt dårlig samvittighet, men jeg måtte vri kniven rundt også - jeg sa at «jeg håper du har hatt det gøy i dag» og han sa «mmm-mm» og jeg sa videre «det er jaggu fint, for den dagen her kostet deg Spiderman»

Jeg sa ifra på slutten av turen hjem at jeg nå var ferdig med å være sinna, og at jeg ville ha en unnskyldning for at han ikke hadde gitt beskjed og at det var kylling og ris på kjøkkenet. Han snufset og gråt og sa at han ikke ville ha mat - og så pusset han tenner og gikk og la seg.

Jeg hørte fra rommet hans i andre etg at han hulket og gråt. Og da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet. Jeg begynte å gråte selv også. Klarte ikke å la være. Jeg fikk vondt i magen da jeg tenkte på den lille gutten min som var så lei seg, og som ikke hadde vært hos kameraten sin for å gjøre meg noe vondt, men fordi han ville ha det gøy. Og jeg tenkte på at han ofte faller litt mellom to stoler fordi han er midterste barnet…

Og da gikk jeg gråtende opp til han og ga han en tårevåt kos og sa unnskyld for at jeg var så sint. «Det er ikke derfor jeg er lei meg,» sa han. Jeg nikket mot kinnet hans og sa at jeg skjønte det. Jeg sa igjen at jeg var så sint fordi jeg var redd for han og at jeg unnskyldte meg for at jeg ble så sint som jeg ble, og at jeg hadde ombestemt meg mht kinoen. Jeg sa at vi kan dra på kino allikevel i morgen.

Jeg tror han skjønte at det er viktig å gi beskjed. Jeg tror han kommer til å si ifra neste gang. Og neste gang. Og neste gang igjen.

Og i morgen skal vi på kino…

… og nesten sluttet å spise godteri, jeg… Og det er utrolig deilig…

Det deiligste med det hele er at jeg faktisk kan gå i butikken uten å ha lyst til å kjøpe godteri eller brus. For ikke så fryktelig lenge siden var jeg skikkelig avhengig; hver gang jeg var i butikken (og skulle jeg ikke i butikken for å handle noe i utgangspunktet så fant jeg på noe) så måtte jeg kjøpe en halvliter Cola (gikk over til Cola Zero, men fortsatt er det brus) og en eller flere sjokolader. Og de gikk ned på høykant. Og når jeg var ferdig med en sjokolade hadde jeg bare lyst til å spise en til…

Men, for noen uker siden stakk jeg av en eller annen grunn innom en helsekostforretning. Tror det var Life, jeg… Og der fant jeg produktet jeg har «gått på» den seneste tiden: Metho Draine Detox

Jeg husker ikke hva det var jeg skulle ha der inne, kanskje det ikke var noe spesielt, men… det var ganske rart at jeg endte opp der… (Det var forresten i pinsehelgen)

Jeg tror ikke jeg var spesielt ute etter å finne noe slankemiddel. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ned en hel masse med kilo, men jeg vet jeg skal gå pulverkur for å klare det, og det var ikke det jeg var ute etter.

Men, så kom jeg i snakk med hun bak kassen. Og så begynte vi å snakke om søtsaker og sånn som tar bort søthungeren. Jeg sa at det ikke er nødvendig med krom i hvert fall, for det har jeg prøvd før, men jeg var like sugen på sjokolade allikevel. Jeg hadde ikke noe tro på at det skulle gå bort.

Så begynte hun å snakke om den Metho Draine Detox-kuren. Det er ikke direkte slankemiddel etter som jeg forsto, men mer som et middel til å rense kroppen for slagg og avfallsstoffer. Så jeg kjøpte den og en tablettkur som «kan stabilisere blodsukkeret» som det sto på pakken.

Jeg trodde ikke jeg skulle slutte med verken brus eller sjokolade, jeg… det var ikke målet mitt heller da jeg startet på dette her.

Lørdagen etter at jeg startet på dette her var vi på kino. Jeg kjøpte en Zero og drakk den, og litt godteri. Jeg spiste ikke mye, men spiste resten dagen etter.

Og etter det har jeg blitt rimelig overrasket. Helt himmelfallen faktisk. Den Detox-kuren er konsentrat av urter og tang som jeg blander ut i vann og drikker litt gjennom hele dagen. Og siden jeg begynte på den har jeg sluttet å spise godteri i uka. Jeg har ikke drukket en eneste brus siden den Zero’n jeg drakk på kinoen… Og ikke har jeg lyst på heller.

Jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle slutte å ha lyst på sjokolade og brus. Men, det har jeg. Jeg har tilogmed gått i butikken og lett etter noe å spise, jeg har vært sulten som en ulv, og allikevel har jeg ikke kjøpt sjokolade. Jeg har kjøpt boller en gang, men det var sånne sunne boller. Og så har jeg heller kjøpt nøtter… og vann, faktisk…

Jeg har ikke merket noe på vekta, men det kommer kanskje etterhvert…

Ellers står nok en pulverkur for døren, tenker jeg…

… og hvis du har giddet å lese helt ned til her, så er jeg imponert… Takk

Denne er litt festlig. Fant den på lelleblogg

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv: Praktikant, pakkeassistent, posten-ansatt

Tre steder jeg har bodd: Drammen, Jevnaker, Drammen

Tre steder jeg har feriert: Norge, Finland, Thailand

Tre av mine favorittretter: Kyllingpizza, kylling i fløtesaus, kylling

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå: Kiel-cruise med spa, på badestrand i Thailand (uten klebrig sand), på en eller annen morsom fest…

Tre personer jeg tror kommer til å svare på dette: Tja… skeptisk… det må kanskje bli Monica, Svein Kåre og … … … (fill in the blanks)

Kopiert og besvart
Og snille deg, ikke ødelegg det morsomme.
Kopier det over på din blogg, fjern mine og legg til dine egne svar.
På denne måten får du vite masse nytt og spennende om andre!