13. februar. Kun fem dager siden. Det var da jeg startet bloggen min, og jeg er allerede berømt.
Ikke slik at det er mange bloggere som linker til meg - neida, her blir det gjort skikkelig. «Big In Japan» som Alphaville sang i sin tid. Og japanerne har gjort det igjen de - de har kjent igjen naturlig storhet, og laget et spill. Om meg. Wander Wonder.
Som illustrasjonen for spillet viser, så lever jeg et interessant liv. Og er du ikke fornøyd med å lese om mine eskapader her, kan du få det med deg mer interaktivt i spillet
… på japansk her…
Liknande innlegg:
No related posts.
Valentines Day… I dag er dagen for handelsstanden å tjene enda noen ekstra kroner - og spille på masse følelser, både positive og negative.
Man kan virkelig gjøre stort ut av denne dagen. Man kan bl.a bestille kjærlighetsballonger på nett og man kan lage kort og sende til sin utkårede… Og lage kjærlighetsmat og kjærlighetsdrikke og muligens en erotisk massasje eller romantisk og/eller sexy undertøy?
Masse man kan gjøre denne dagen, ja…
Vi feirer vår 3-årsdag, vi da - mannen og jeg… Vi møttes på nettet for litt over tre år siden, og så møttes vi for første gang denne dagen for 3 år siden og det var aldri noen tvil hos noen av oss at dette var skjebnebestemt (ganske tøft for en ateistisk humanetiker og realist å tro på skjebnen, men han gjør det i dette tilfellet… jeg er selvfølgelig overbevist om at det var skjebnen som gjorde at vi møttes…)
Og før mannen drar på jobb spør han hva jeg ønsker meg… tenke… tenke… (Jeg ønsker meg ny scanner/skriver til dataen, men han sa ifra før jeg rakk å si noe at «sånne datating eller mobil-ting er ikke romantisk» - så da visste jeg ikke hva jeg ønsket meg, jeg… ) Han mente jeg bare kunne ønske meg diamanter, men … eh… nei - jeg er ikke diamanttypen, jeg…
Så da svarte jeg «marsipankake» istedetfor… Han så en smule overrasket ut, men… Da blir det kanskje marsipankake på meg i dag ihvertfall. Og det er bare yammi-yammi. Med varm sjokolade og krem til…
Og litt om hvorfor vi feirer Valentines Day:
St. Valentine levde i gamle Roma under Claudius II, og ble fengslet da han utførte hemmelige bryllup mot Claudius’ vilje som hadde forbudt bryllup for å få menn til å bli med i hæren hans. St. Valentines dødsdag var 14. februar år 270.
Liknande innlegg:
No related posts.
Jeg liker å gå på kino for å se film, og nå som jeg har en baby så er det ikke like lett å komme seg på kino så ofte jeg skulle ønsket.
Men, i helgen fikk vi barnevakt for å se på «Walk The Line» - om Johnny Cash, og det hadde jeg gledet meg til ganske lenge.
Filmen var jo bare helt konge også - den var vanvittig bra! Gleder meg til den kommer på DVD så vi får kjøpt den og sett den enda en gang. Og en gang til og en gang til…
Men… det er alltid et men når jeg har vært på kino i det siste. Uansett hva slags film vi velger å se, uansett hvilket tidspunkt vi velger å gå å se… det er alltid noen i salen som må ødelegge. Det er visst «Murphy’s Law» - jeg står alltid i feil kø, jeg finner aldri noenting før jeg leter på absolutt siste sted, og jeg kommer alltid i nærheten av en som prater eller driver med mobilen når jeg er på kino.
Filmen var så kongebra, og da Johnny Cash spilte sin første konsert i filmen og publikum klappet etter endt sang, hadde jeg levd meg så inn i filemen at jeg nesten klappet selv. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å klappe… (Det hadde kanskje ikke vært så flaut som jeg syns det hadde virket som da jeg satt der…)
Og så var det dette paret som satt bak oss… Fyren kom stadig med bemerkninger - og han snakket ikke lavt til sidemannen sin - i dette tilfellet et kvinnemennske som hørtes ut som en fjortis når hun lo - nei, han syntes tydligvis han var så interessant og hadde så mange artige kommentarer at han måtte dele det med alle. Tror kanskje han stilte seg undrende til at ingen andre enn fjortisdamen ved siden av han lo da han var så vittig…
Og det som irriterte meg mest er at jeg satt der og lot han ødelegge filmen for meg, og det er da jeg lurer på om andre også gjør sånn som meg; Sitter og irriterer meg over noen som prater høyt uten å si noe selv? Jeg satt flere ganger og hadde lyst til å si noe, men torde ikke…
Hvorfor må det være noen som alltid må ødelegge sånn?! Det spiller forsåvidt ikke noen rolle om han virkelig hadde vært morsom, det er en uting å snakke høyt på kino, syns jeg. Eller svare på meldinger på mobilen…
Liknande innlegg:
No related posts.
Dette er absolutt mitt første forsøk på blog… Jeg har en på siden til babyen min, men det er liksom ikke min - det er hennes dagbok…
Det er lenge siden jeg opprettet denne blog’en - har bare ikke funnet noe interessant å skrive om og latt den ligge litt på vent. Nå håper jeg at jeg har noen ideer til hva jeg kan skrive for å fenge folk…
Jeg hadde store planer om å skrive noe nå i kveld, men så tok jeg meg et glass rødvin - og av en eller annen grunn ble kroppen min uvenner med meg pga det. Jeg mener - det var bare ett eneste glass, og så verker jeg i kroppen og ble kvalm. Tror jeg er blitt allergisk, jeg…
Men, jeg kommer sterkere tilbake…
Liknande innlegg:
No related posts.
